søndag 15. mars 2009

Når ting ikke er som du tror de er

Hender det at ting ikke er som du tror de er? Du tror kanskje du har orden i sakene, eller god tid før du skal rekke en buss eller lignende, men så viser det seg at det ikke er sånn?

Sånn har jeg det nå... Jeg er forvirra og må tenke...

fredag 13. mars 2009

Innlegg nr 50

Dette er mitt innlegg nr 50 her på bloggen min, og det på litt under 1 år. Det vil si at jeg har skrevete i snitt ca 1 innlegg i uka, noe jeg burde se meg fornøyd med:)

Selv er jeg ingen fan av å lese blogger. Og grunnen er at omtrent 80% av bloggene handler om mote, der jenter tar bilder av seg selv foran et speil, hvor de poserer med dagens fangst. Som oftest sminke eller sko og vesker... Dessuten skriver de fleste av de ordene "liksom", "bare" og "hihi" hele tiden. Og det stadiet føler jeg at jeg passerte for noen år siden. Håper andre oppfatter meg som mer moden enn det også.

Bloggen min begynte jeg mest fordi jeg ville skrive. Å skrive i dagbok funker ikke for meg, fordi der føler jeg man må skrive hva man føler og sånt, og det klarer jeg ikke skrive om. I en blogg kan man skrive hva man vil, samtidig få respons fra andre. Noe jeg liker. Jeg liker både RIS og ROS, men dersom du riser meg vil jeg helst ha en grunn, så jeg kan forbedre meg;)

Min blogg ville jeg skulle handle om alt. Alt det rare som ingen andre tør å skrive om. Sånn som en av mine første innlegg, som handler om universet. Ikke alle mine blogginnlegg har vært like interessante, det vet jeg, men noen ganger føler man for å skrive, selv om fantasien har stoppet opp. Det betyr jo bare at neste gang, da MÅ det komme noe kreativt. Og det prøver jeg på. Jeg vil få til å ha en kreativblogg:)

tirsdag 10. mars 2009

Fremtiden

Dette skal bli et innlegg om fremtiden, jeg skal ta for meg år for år, med noen hopp i tiden, hvor jeg skal fortelle dere hvordan fremtiden ser ut.

2009: Høsten; jeg og Aleksander flytter til Trondheim. Jeg blir student, Aleksander arbeidskar. Vi får det fint.

2010:Skole..Jeg begynner allerede å bli lei, men tenker at det bare er 7-12 år igjen før jeg er det jeg vil bli.

2011: Aleksander og jeg går hverandre på nervene, av den grunn at han nekter å kile armene mine. Den gutten, den gutten..

2012: Jeg har tilgitt Aleksander for at han er lei å kile med. Siden han har kilt meg i så mange år har han utviklet store kilemuskler i høyrearmen, trener derfor venstre armen ved å kile meg på beina:) Er fortsatt lei skolen.

2013:Aleksander stikker i militæret. Jeg går i dyp depresjon..den varer helt til..

....2018: ja, Aleksander er ferdig utdannet pilot, men etter alle disse årene har kilemusklene sviktet helt. Hele forholdet må bygges opp på nytt, og en kilemuskel tar 2-3 år å få perfekt, jeg kjenner tolmodigheten svikter...

2019: jeg blir gravid. Dessverre får jeg tvillinger, som Aleksander og jeg aldri finner navn til. Vi kaller de Ping og Pong helt til vi har funnet navn..

2020:Tvillingene får navn; Jan Thomas, etter Aleksanders største forbilde, og Linni Aleksandra, en blanding av Linni Meister og Lene Alexandra...

2021: Jeg er så lei studielivet at jeg sender en klage til Ari Behn i håp om at han skal få ut frustrasjonen i form av poesi..
Zom dere zer, er livet ei lett
zkolen er herk, typen er tett.
Han nekter å kile, jeg skjønner ikke grunnen
hva gjør jeg galt, KYZZ MEG PÅ MUNNEN.
Jan og Linni zkriker i ett zett..
FAEN I HÆLVETTE, ztudier ække lett!

2022: Aleksander tar mot til seg og frir. Jeg tenker på Jan og Linni som brudesvenn/brudepike,får en liten tåre i øyekroken og svarer "ja".

2025: Bryllupet står. Ting går ikke helt etter planen, men min gode venn Ari Behn redder hele aftenen, med en sang vi alle kjenner: "Nei, så tjukk du har blitt!". Noe jeg aldri tilgir han for, men gjestene ble hvertfall glade...

2026: Det er 20 år siden jeg og Aleksander ble sammen. Vi feirer med en tur til Thailand, hvor Aleksander finner ei snerten dame, med det klingende navnet Long Porn... Vi tar henne med hjem som hushjelp og barnevakt.

2030:Finanskrisa slår tilbake, nok en gang. Vi mister både hus, bil, jobb og alt vi eier. Vi finner ikke annet valg enn å selge Jan Thomas og Linni Aleksandra...Dessverre...

2031: Vi kjøper Jan og Linni tilbake..

2033: Jan og Linni er fjortiser..Vi selger dem igjen..

2034: Linni blir gravid. Jan bruker dop.Livet går under, vi kjøper de tilbake for å redde dem.

2035: Jeg blir bestemor. Til en herlig liten gutt som vi kaller Pablo Gunnar, etter den berømte kunstneren og vår landslagstrener Ole Gunnar Solskjær. Ja,du leste riktig.Ole Gunnar er landslagstrener..men ikke for fotball. Vi snakker curling..

2040: Aleksander og jeg flytter til Thailand..

2045: Jeg flytter tilbake til Norge, i savn av Linni, Jan og Pablo..

2050: Aleksander kommer etter. Han har med seg nok ei thai-dame..

2051: Aleksander fant ut at thai-dama var en mann. Han sendes tilbake..

2058: Vi pensjonerer oss, flytter til Husøy, som nå har blitt en av de største byene i Norge, hvor vi lever våre glade pensjonist dager:)

Måtte dette være slik livet mitt blir.

mandag 9. mars 2009

Si ja, bli min!

Det er et program på NRK som heter "Si ja, bli min!", et program som har stor underholdningsverdi. Grunnen til det er at folk frir på de underligste måter. Hun ene tok på seg et bie-fetisj kostyme og gikk inn på arbeidsplassen til mannen, en brakke, og sang til en melodi på mobilen, noe hun ABSOLUTT ikke kunne.

Når jeg ser sånne program begynner jeg automatisk å tenke på hvordan jeg ville blitt fridd til, men jeg velger å ikke gå ut med det. Den som skal fri til meg må kjenne meg såpass godt at han VET 100% hva jeg liker, han skal vite hvordan mitt drømmefrieri ville være..Eller om jeg i det hele tatt ville blitt fridd til?

-Amanda

fredag 6. mars 2009

Døden

Døden skremmer meg, men det som skremmer meg er at de rundt meg som JEG er glad i kan dø fra meg. Å miste meg selv er ikke noe stort tap, for det kommer jeg neppe til å merke. Men å miste en som betyr mye for meg, det skremmer meg veldig.

Jeg er ikke redd for at døden skal være vond, for døden er neppe vond for den som er død. De som kjenner smerten er de pårørende, de som var glad i den avdøde. Grunnen til at jeg kom på å skrive om døden nå, er at naboen min døde på onsdag. Han hadde vært syk lenge, av kreft, som så mange andre. Nå står kona igjen, og hun skulle bare visst hvor lei meg jeg er på hennes vegne. Å miste en man er så umåtelig glad i, må være det verste som kan skje et menneske.

En annen grunn til at døden skremmer meg er at man ikke kan bestemme når den intreffer. Jo, sier du, det går. Ja, for de som vil begå selvmord, men det er ikke denne måten å dø på jeg mener.
Blir man syk, av for eksempel kreft, så vet man at man kan bli frisk. Det er stor sjans for det. Mamma ble det, og det er jeg så klart kjempe glad for. Ikke alle er like heldig som meg, som har en mamma som ble frisk. Det finnes også andre måter å dø på som man ikke styrer selv.

Ulykker. Ulykker kan skje, og det styrer vi ikke. Hvis ikke hadde det ikke blitt kalt en ulykke/uhell. Man leser stadig om folk som omkommer i bilulykker, branner osv. Dette er den måte jeg tror er verst for pårørende å oppleve døden. Man blir fratatt den man elsket så høyt uten noen som helst forvarsel. "Bang!" så kræsjer bilen til kjæresten din i en annen. Ingen kan få skylda for ulykken. Alle involverte døde. Da sitter det mange etterlatte igjen, sørgende over tapet som de ikke hadde forventet skulle skje.

Noen styrer andres død. Mordere. Jeg er sikker på at dersom noen hadde drept en jeg var glad i, så hadde jeg vært villig til å drepe morderen også. Blodhevn. Jeg tror man blir gal av å vite at en annen person ville den jeg er glad i noe vondt. Voldtekt + drap, særlig av små barn, er det mest ufyslige jeg vet om. Disse menneskene som utfører disse ugjerningene må være det verste avskummet som finnes her på jorda. Jeg kunne f*** meg torturert de så hardt uten å få dårlig samvittighet; revet ut negler(en om gangen), klippet av penisen/rivd ut livmor og eggstokker, revet av hår, ja, alt det vonde man kan tenke seg. For skade en annen person psykisk og fysisk, som ved voldtekt, for så å drepe stakkarsen, det er forjævlig. Å tenk de etterlatte som vet så godt at det siste den avdøde gjorde var å gråte, gråte av skrekk, avsky og dårlig samvittighet over å ha bli utsatt for noe så skittent som voldtekt. Nei, fytti katta. Jeg blir dårlig.

Døden er noe vi må forholde oss til, enten vi vil eller ei. Før eller siden vil vi alle miste våre nærmeste, så det å godta døden tror jeg hjelper. Jeg er ikke redd for døden, jeg er redd for å miste de jeg er glad i. Redd for å takle tiden etter jeg har mistet noen. Men la oss håpe jeg slipper å oppleve dette på en gooood stund.

-Amanda

onsdag 4. mars 2009

Russ

Ja,faktisk så skal jeg ta opp temaet "russ". Hvert år får en bølge av fyllesjuke 19-åringer fra april-mai som på død og liv skal drite seg ut på alle mulige måter for å kunne henge ett eller annet i dusken, som de at-på-til må kjøpe selv.

Det hele begynner for mange allerede i vg1, de starter med innsamling av penger, eller jobber for pengene, for å begynne å spare til en russebuss/russevan. Det er vel i Oslo-området at russebuss er den største hiten, men man ser jo stadig fler av disse gedigne bussene som er pusset opp for en halv mill nede i Vestfold også.

Mange vet at jeg går på IB og tenker nok at jeg er så bitter og sur over dette "fenomenet" nettopp fordi jeg ikke har tid til å være russ selv, men det er faktisk ikke sant. Jeg skal på Østlandstreffet og Skjellvika, samt at jeg har russebukse, joggebukse, hettegenser og diverse andre saker. Jeg skal heller ikke forbli edru under russetida, så skal nok gå en del penger med på alkohol også. Det eneste jeg syns er teit med hele russegreia er :

1. Det er FØR eksamen. Hvorfor feire 13 års skolegang når man faktisk ikke er ferdig?

2. Hvorfor skal man konkurrere i hvem som har fetest buss/bil, når det er 1000 andre ting man heller kan bruke penger på.(som f.eks sydentur etter endt eksamen, eller spare opp så man heller kan leve litt mer lukseriøst som student. JA, man skal faktisk studere videre etter vgs. Hvertfall de fleste)

3. Man starter alledere i februar/mars med å få russeutstyret og mange begynner så klart å gå med joggebuksene/hettegenserne allerede nå.Jeg kommer sikkert til å gjøre det selv, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg syns det er greit. Er vel mer det at det er LITE kult å gå med det etter 17.mai, og siden jeg har liten tid i mai til å vise fram joggedresse/russebuksa osv. må jeg gjøre det FØR mai...

4. Alkohol. Altfor mye alkohol. Det er ikke snakk om å konsumere 2 liter sprit i løper av russetida. Det er mer snakk om 2 liter sprit på 1 time, og da i tillegg en kasse øl og en kartong med vin. Ikke rart mange sliter på eksamen når 3/4 av hjernecellene døde mellom 1. og 17.mai.

5. Alle knutene som inneholder "sex". Ha sex med en i russestyret, ha sex i skogen, ha sikker sex(er for dette, men hvorfor ha knuter som inneholder sex??). Jeg har ikke veldig stort behov for å vise hele verden at jeg hadde sikker sex i skogen mens to vitner så på. De fleste vet vel hvem som har seg uansett, så sånn sett er det ikke noe problem, er heller tanken på alle vitnene som skremmer meg.

Ja, det er altså ikke meningen å høres ut som en sur, gammel dame som snakker dritt om ungdommen, men enkelte ting blir for dumt. Selv har jeg en haug med eksamener fra 4.til 19.mai, og da skal ikke alkohol, knuter og andre russesaker ødelegge for meg. Vil heller ha en roligere feiring og gode karakterer, enn en heidundranes fet feiring og stryke;)

tirsdag 3. mars 2009

Kvadratrot-dagen!

Idag er det kvadratrot-dagen. Selvfølgelig facsinerer det en mattenerd som meg, for dette "fenomenet" er visst ganske sjeldent. Det oppstår nemlig ganske sjeldent, men jeg skal prøve å tenke ut datoer for å finne ut HVOR sjeldent det faktisk er.
Er det noen her som kan tenke seg hvorfor det er kvadratrot-dagen idag?

Jo, det er fordi det er 03.03.09. Og som alle vet så er 3*3 lik 9, og kvadratrota av 9 = 3. Flott, eller hva? :D Jeg sitter her og tenker på hvilken andre dager som kan være sånn, og det er ikke mange..
02.02.04
03.03.09
04.04.16
05.05.25
06.06.36
07.07.49
08.08.64
09.09.81

Det er disse datoene jeg fant i dette århundre! 8 dager på 100 år som er kvadratrot-dagen:O Oh my gaaad sier bare jeg:)
Nå fikk jeg en trang til å fortelle dere når "Mole-moment" er. Dere som har kjemi vet det nok,eller klarer å tenke seg om litt.
ja, riktig, 24.10 kl 06 fordi mol er 6 * 10^24, juhuuuu!

Siden det finnes mange sånne dager så er det vel egentlig bare å finne opp sin egen dag. Hva om jeg vil ha noe som heter "Amanda"-dagen. Den skulle selvsagt være 31.03,nettopp fordi det er da jeg har bursdag:D Men denne datoen sier jo ingenting om meg, det gjør jo de andre datoene. Datoen 06.08 sier derimot litt til. Amanda har 6 bokstaver og mellomnavnet mitt, Kristine, har 8 bokstaver. Og siden jeg er født 31.03 kunne klokkelsettet vært kl 03.31!

Skal jammen si jeg er inne på noe:D
Fra nå erklærere jeg 6. august kl 03.31 for "Amanda-moment", så det så:)

Om meg

Bildet mitt
Live for today, because yesterday is over and tomorrow may never come.